Av Helge Svein Halvorsen

Bibliotekene i Vestfold fører an når det gjelder lese- og skrivehjelp etter "gjør-det-selv" prinsippet via datamaskinen. Takket være Dysleksiforbundets fylkeslag i Vestfold er i alt 14 bibliotek blitt utstyrt med ny
programvare som inneholder talesyntese. 
Du bare merker av teksten og får den opplest med et tastetrykk. Enkelt og greit! - Et fantastisk nyttig hjelpemiddel for mange brukere, sier bibliotekansatte og retter takken til fylkeslagets leder Laila Brandsdal Johnson, en av dysleksisakens store ambassadører. 
Hun er selv dyslektiker og mor til seks barn i alderen 14-28 år, hvorav fire er dyslektikere. Familien er kjent fra Dyslektikeren som et godt eksempel på hvilken nytte man kan ha av teknologi som hjelpemiddel mot dysleksi uten å kunne mer data enn vanlige folk.

Ideen om å ustyre bibliotekene med taleprogram på PC kom under en aksjon i fjor høst. Bibliotekene fant ideen svært interessant. Fylkeslaget i Vestfold skrapte sammen 35000,- kr og kjøpte talesyntese til alle bibliotekene i fylket. Voksenopplæringa i Larvik, Sandefjord og Stokke har for de samme pengene også fått talesyntese på norsk og engelsk, I - finger og C-pen 10 (tekstfanger ) fra lokallaget i Sandefjord og Larvik.

Laila & Co har ikke bare skaffet fram midler, men har også fulgt opp med kurs og bistand til installering av programvaren som er lagt inn på tre PC’er på hvert sted. Mediene har omtalt dette som et revolusjonerende hjelpemiddel til folk som sliter med å lese og skrive.

Trygghet

Ikke bare de som har fatt diagnosen dysleksi kan ha nytte av tilbudet. Laila minner om at ca. 30 prosent av befolkningen har så pass store lese- og skrivevansker at de har problemer for eksempel med å skrive en timeliste.
Ikke bare hjelper utstyret med å skrive riktig, men setter også vedkommende i stand til å skrive bedre. Her er det flere målgrupper som fanges inn, skoleelever, voksne, innvandrere etc. - kort sagt alle.

Nå kan de være tryggere på å sende fra seg det de selv har skrevet, for eksempel en søknad om jobb.  De er sikre på at den ikke inneholder feil som mottageren vil reagere negativt på.

Familien Johnson har god erfaring i bruk av ny teknologi. Mor, som selv er dyslektiker og to av hennes dyslektiske barn, Camilla (til høyre) og Hilde, har hatt stor nytte og glede av lesende datapenn. (arkivbilde).

På samme måte er utstyret til hjelp når man leser. Mange med vansker bruker så mye energi på selve lesingen at de har problemer med å få med seg innholdet. Når de får teksten opplest, kan de konsentrere seg helt om teksten.       

Mer tilgjengelig
Bibliotekene er begeistret for
gavedrysset fra dysleksilaget. En slik gave betyr at all den digitale og elektroniske informasjonen som vi har, blir tilgengelig for enda flere, sier biblioteksjef Vigdis Gjelstad Jacobsen. - Vi vet at en stor gruppe ikke er her. 
Å gi et tilbud som gjør at flere kan bruke biblioteket er meget viktig. Mennesker med lese- og skrivevansker er en stor og viktig gruppe for oss, sier hun. – Bare det å vite at man slipper å be andre om hjelp, betyr mye for mange, sier Laila. - Og da er det kjempeviktig at biblioteket kan gi den hjelpen, sier Vigdis Gjelstad Jakobsen.

Hva kan talesyntesen brukes til?

Det er et program du installerer på din PC. Programmet leser all skrevet tekst, enten den er hentet fra Internett, et dokument fra Word, eller noe du skriver selv. 
Er du på Internett, merker du den teksten du ønsker å få opplest. Du stiller lesehastigheten til det som passer deg.
Du kan kontrollere egen skrevet tekst, - enten ved å få lest opp linje for linje, setning for setning eller ord for ord om du synes det er best.
Du kan få opplest ordene etter hvert som de blir skrevet. For mange med lese og skrivevansker kan det være en fordel. Du får ordet lest når du bruker mellomromtasten. 
Siden du akkurat har skrevet ordet har du som regel fortsatt "bilde " av ordet inni hodet. Du vil derfor lettere
kunne oppdage skrivefeil fordi du hører feilen lettere enn om du leser den.

Er det noe som skal læres utenat, kan teksten lagres i lydfil og brennes på vanlig CD. CD'en spilles av på vanlig CD spiller.
Ved å kombinere talesyntesen med I - finger som er en norsk engelsk / engelsk norsk ordbok, vil man på en enkel måte kunne få oversatt ord man ikke vet hvordan skal skrives, - og uttales. - Håper du kan bruke dette, sier Laila Johnson i Vestfold til nye brukere. 
Det er bare fantasien som setter grenser for hva programmet kan brukes til.

Dyslektikeren

­Laila ]ohnson i Larvik har mange jern i ilden. Hun er dyslektiker, mor til seks barn i alderen 14 til 28 år, hvorav fire er dyslektikere. Familien er et godt eksempel på at det nytter å gjøre bruk av ny teknologi som hjelpemiddel mot dysleksi. Selv har hun og to barn gjort seg god nytte av en lesende datapenn!

Laila leder dysleksiforbundets fylkeslag i Vestfold og er sekretær i lokallaget. Hun har lansert den nye spesialpennen for andre i fylkeslaget. Hun lekte «detektiv» på Internett og fant fram til datapennen før den faktisk kom i salg med nye funksjoner. Tidligere var den brukt bankbransjen. Døtrene Camilla (16) og Hilde (14) bruker den til lekser og «høytlesing» på engelsk og norsk.

En revolusjon!
 - Fire dyslektiske barn!? Da nytter det vel ikke bare med ny teknologi!?­  

- Nei, men ny teknologi kan være svært nyttig for mange av oss med dysleksi, sier hun.
Det tok lang tid før jeg turde gå løs på data.
Begynte forsiktig og  prøvende. Det ble en revolusjon å ta i bruk PC med retteprogram.

- Rådet mitt til andre er å ikke være redd for ny teknologi.
Bruk tiden til å lære de helt grunnleggende grepene, sa kan man lære mer etter hvert, sier Laila og legger til at familien nok har en spesiell fordel av at mannen i huset er i databransjen.  

- Ellers har det for familien ofte vært en «evig» kamp med skole og myndigheter. Det er jo det som ofte er hverdagen, sier hun og viser til henvendelser fra «oppgitte» foreldre som ikke får respons.

 - Problemene er jo stort sett de samme, sier hun. Det skorter ofte på samarbeid med skolen. Det er ikke lett å bli forstått, enda vanskeligere kan del være å få gjennomslag.
Foreldre blir bedt om å «vente og se».
Skoleøkonomien går igjen som et problem, Laila kjenner hverdagen både som mor og aktiv foreningsleder. Hun skjønner at mange har det tungt og at det er behov for å få hjelp.
- Gi ikke opp selv om det kan se mørkt ut, sier hun.
Selv har hun sett resultater med sine barn som har taklet problemer og kommet seg fram.

Åpen for nye hjelpemidler
­Eldste datteren Monica på 28 er en av de få jenter i landet som er utdannet TV- og radioreparatør. Heldigvis har de fire dyslektiske barna anlegg for praktiske fag, også moderne teknologi. Det er ikke uten grunn at ny teknologi tas i bruk over en lav sko i familien. Det gjøres flittig bruk av datapenn, elektronisk kamera, e-post etc. Laila er blitt så avansen at hun gjør bruk av «konferanserom» på Internett hvor aktører snakker med hverandre. Når hun skriver til lokalavisen Østlandsposten, sender hun stoff og bilder på e-post.

- Larvik-familien er åpen for å gjøre nytte av nye tekniske hjelpemidler og deler erfaringene med andre. Det er ingen tilfeldighet at flere familier i Vestfold fylkeslag tok i bruk den nye lesende datapennen. Tilbakemeldingen fra et 10-talls brukere i fylkeslaget er stort sett positiv. Laila bruker spesialpennen i  foreningslivet for å holde foredrag. Hun innrømmer at hun slet litt for å tilpasse seg pennen i starten, mens for eksempel datteren Camilla på 16 «tok» den med en gang.
Det er viktig å ha tålmodighet og bruke tiden til å øve. Del er jo ikke like enkelt for alle å tilpasse seg nye tekniske hjelpemidler. Man må ta et skritt om gangen.

- Camilla kan ikke få fullrost pennen nok. Hun hadde bl.a. stor nytte av den ved prøver da hun gikk ut av 10.klasse. Hun er kommet inn på elektrolinjen på videregående og ser ut til å gå samme vei som storesøster.

- Lillesøster» Hilde på 14 har ikke de samme behovene som Camilla men gjør seg også nytte av pennen. Datapennen kan jo ikke lære noen å lese, men den kan være til  nytte og hjelp for dyslektikere som bruker all sin energi på å slite seg gjennom lange og til dels tunge tekster og ord.
­Camilla og Hilde er gode eksempler på nytteverdien.

Sparer tid og krefter
­ Camilla forteller med entusiasme at pennen sparer henne for mye tid og krefter. Den kan hun dra over tekster i bøker og på løse ark­. En såkalt talesyntese sørger deretter for at de markerte feltene i teksten leses opp av en tydelig kvinnerøst, enten på engelsk eller norsk.
Sliter de med engelsk uttale blir  teksten lest tydelig opp. Den innskannede teksten kan lagres både som lydfil og som datatekst. Også regnestykker får  jentene opplest etter å ha ført pennen over tallene.

- Jeg er veldig fornøyd og bruker pennen ofte, sier Camilla begeistret.
Hun har ekstra glede av den i engelskfaget og når hun får lest opp vanskelige ord i norsk.  
Andre kan være noe mer forbeholdene til datapennen. En voksen dyslektiker kan ha problemer med å føre pennen. Er man ustø på hånden, som mange dyslektikere ofte er, kan den være litt vanskelig å håndtere i begynnelsen, men øving kan gjøre mester. Laila har rett i at det er viktig å trene seg opp i bruken av pennen. Den skal ikke og vil ikke bli noen sovepute. En spesialpedagog mener at elevene ikke bør få slikt utstyr for tidlig. Laila er enig i at 5 / 6.klasse kan være en naturlig grense.

HSH