Vil gi dyslektikerne bedre kår

BINDALSEIDET: Ildsjel Arild Sjøgren har brukt all sin fritid det siste året på å hjelpe barn og ungdom med lese og skrivevansker.

Brønnøysunds Avis – Hild Dagslott Dypvik

Dysleksi er et av de mest vanlige handikap i vår del av verden, bare i Norge er flere hundre tusen mennesker rammet i forskjellig grad. I kjølvannet av dette, har lokale foreninger blitt dannet. Bindal dysleksiforening er en av dem. Det spesielle med den er at de har Arild Sjøgren som medlem. Han gir alt for å hjelpe barn og unge som sliter med dysleksi.

En ny verden

"I kveld skal vi snakke om eksamen og tentamen, vi kommer til å legge inn oppgavene på pc`n sånn at dere har programvaren til hjelp", informerer Arild Sjøgren til en håndfull elever som er kommet til Kula kafe` denne kvelden.

En kommentar fra en av ungdommene, fulgt av latter fra de andre, høres.

"Nei, du får itj det sjø! Det går itj an å prøv ut oppgavan før eksamen, nei!" Svarer Arild Sjøgren bestemt, men med et smil.

Trønderen har et lydhørt publikum. Ungdommene som sitter i rommet har en ting felles, de sliter med lese og skrivevansker, og med Arilds hjelp har en ny verden åpnet seg for dem.

- "Arild er bare helt fantastisk med ungdommene våre", kommenterer ei av mødrene som er til stede.

Narkotika og kriminalitet

For han har arbeider mot et mål, den spinkle mannen med den store kompetansen. Om han kan forhindre at noen blir tapere som han selv ble, gir han alt for den saken.
Arild Sjøgren er selv dyslektiker, og skoleårene i Trondheim vil han helst glemme.

"Jeg ble stemplet som dum, og hadde få venner. For å finne noen som også godtok meg som jeg var, ble veien kort til narkotika og kriminalitet.
Egentlig ville jeg være en lovlydig borger, men det var ikke så enkelt. Jeg fikk en ny sjanse i 1998, da kom jeg hit til Bindalseidet for å prøve meg som landbruksavløser. Her fikk jeg det godt", poengterer Arild Sjøgren.

Manglet bindeledd

Arild Sjøgren som representant for den lokale foreninga i Bindal, blir nå opplært på alt det nye som kommer, det har skjedd etter at han ble forespurt om å bli likemann og kontaktledd mellom Activium, som produserer programvare for dyslektikere, og sin egen forening, samt Bindalseidet Friskole.

Dette bindeleddet har vært mangelfullt før, siden skolene også må forholde seg til hjelpemiddelsentralen for å få tilgang på ny programvare.

Og med dårlig økonomi i skoleverket, har de prøvd å løse dette best mulig ved bruk av de ressurser de har hatt i egen stall.

Nå oppdaterer Arild Sjøgren lærerne, og han drar også hjem til elevene og hjelper dem ved behov. Dette er ubetalt arbeide, men for Arild er det så viktig.

Selvhjulpne elever

"Vi er så takknemlige! Før satt vi i timevis sammen med leksene, det eneste som skjedde var at sønnen vår ble så sliten. Nå kommer han heim med både femmere og seksere i karakter," forteller en av mødrene.

"Målet mitt er at elevene skal bli selvhjulpen med pc som hjelpemiddel, det har de blitt etter hvert," sier en glad Arild Sjøgren.

"Nå er talesyntesen Voxit Budgie Pro tilrettelagt slik at den kan stilles inn i forhold til behovet til hver enkelt bruker, og den kan lese alt. Det skrevne ord legges inn i programmet via en skanner."

Bindalseidet Friskole er blitt med i et forsøksprosjekt, der skolen blir sponset av Activium for å prøve ut ny programvare, og Arild er på skolen og gir kompetanseheving.

Lært mye av han

"Vi er glad for samarbeidet med Bindal dysleksiforening og Arild Sjøgren. Dette er unikt! Skoleverket trenger av og til noen utenfra til hjelp, og Arild har den kunnskapen om det digitale verktøyet så vi har lært mye av han," sier rektor Olaug Mikalsen ved Bindalseidet Friskole, "vi er også spent på fortsettelsen", legger hun til.

For i kjølvannet av denne nyvunne kunnskapen har Arild Sjøgren sammen med lærerne ved skolen begynt på det store arbeidet med å utarbeide en mal som kan tilpasses opplæringa på alle skoler.

De er de første i Norge som har kommet så langt med dysleksiproblematikken.

Dette har blitt lagt merke til i de større kretser, og derfor vil både dysleksiforeninga sentralt, firmaet Activium, fagbladet Dyslektikeren og PPT-tjenesten kommet til Bindalseidet den 30 mai, for å se på dette nybrottsarbeidet.

Om malen bli anerkjent er dette en stor sak på landsbasis.

Jobbtilbud i Molde

I forrige uke var Arild Sjøgren og holdt foredrag på skoler både i Tromsø og Molde, og der slet de med samme problemstilling, de visste så lite. Han fikk sågar tilbud om jobb i Molde, mens han var der, for de ville lære mer.

"Du sa ikke ja, Arild, det håper jeg, for vi trenger deg her," sier ei engstelig Else Marie Busch.

"Nei, sier den sindige trønderen, æ har da nån fjelltoppa einda som æ ska bestig her i Bindaln".

Fakta:

Dysleksi, tidligere kalt ordblindhet. Det er betegnelsen på påfallende svikt i lese-og skriveferdigheten hos personer som har normale sanser og evner. De fleste lærer seg å lese og skrive i en eller annen grad, men læreprosessen blir gjerne sammenlignet med å sykle opp en bratt bakke i motvind.

Tilbake til hovedside

Et ansikt: Både foreldre og ungdommer står gjerne fram for å gi dysleksien et ansikt.

– Vi skammer oss ikke over det, sier ungdommene.
Fra .v. Else Marie Busch som er mor, Andreas Kveinå, Mathias Bøkestad og Simen Sevaldsen. Bak fra v. Jon Eirik Vikestad Strand og Morten Alsli

Talesyntese

Han likte å jobbe med jorda og dyrene, og fikk etter hvert trua på seg selv tilbake.

"Jeg ønsket å gå landbrukshøyskolen, men skolegangen min var svært mangelfull.
Det var da jeg oppdaget hjelpemidlene som kunne brukes på pc".
Ved hjelp av programvare med talesyntese, det vil si at en stemme leser opp fra lærebøkene på pc`n, i den fart og på det språk du selv bestemmer, klarte Arild å ta ungdomsskole eksamen med gode karakterer.

"Engelsken hadde jeg aldri klart uten dette hjelpemidlet!" slår han fast.

Finnes gode hjelpemidler

Etter denne positive opplevelsen klarte folk fra den lokale dysleksiforeninga å overtale han til å bli medlem, senere har det ballet på seg.
Med sin store interesse for data i bunnen, og ønsket om å hjelpe andre, reiste Arild Sjøgren på kurs for å lære mer om programvare for dyslektikere.
Det viser seg at det finnes mange gode hjelpemidler som kan brukes, men det er så få som kan undervise i bruken av dem.

"Dette blir styrt av hjelpemiddelsentralen, og ved påvist dysleksi er det ingen problem å få en bærbar pc, men svært få kan lære dyslektikerne å bruke programvaren fullt ut, og samtidig være oppdatert på nyhetene som kommer, for det jobbes hele tida med forbedring av programvaren," forteller Astrid Helen Busch som er mor til en dyslektiker.